Follow @lanifax

Velkommen til Torkell Opedal Wullums hjemmeside

Jeg er 43 år og singel. Jeg er (heldigvis) eldst av 3 søsken, mine 2 yngre søstre er henholdsvis 2 og 7 år yngre enn meg.

Jeg kommer fra ei bygd som heter Hopen på en øy med navn Smøla, som er omkranset av ca. 3000 holmer og skjær, er myrlendt og lav med ca. 2400 innbyggere. For de som ikke kan geografien sin så ligger Smøla ute i havet helt nord i Møre og Romsdal Fylke på grensen til Trøndelag Fylke.

Smøla

For å komme til Smøla er det flere reiseruter som du kan benytte deg av, avhengig av om du vil komme med eller uten bil.

Kommer du sørfra er det to alternativer, den ene er om Kristiansund N kommune som har flere attraksjoner og by på. Har du med deg sykkel kan du sette igjen bilen der og ta Kystekspressen som går mellom Kr. Sund og Trondheim med anløp Smøla. Om du vil ta med bilen ut til Smøla må du i ferge, for å komme frem.

Kommer du via Molde og Frei er det skiltet ut til Smøla før du kommer til Kr. Sund. Kommer via Atlanterhavsveien, tar du ferga fra Averøya til Kr. Sund og kjører mot Frei. Før du kommer til Frei vil du se skilting til Smøla. Fra Kr. Sund må du i 2 ferger for å komme til Smøla. Fergene har hyppige avganger på dagtid. Om du kommer nordfra er deg også flere alternativer for å komme til Smøla. Den ene er med Kystekspressen fra Trondheim til Kristiansund som fremdeles har anløp Smøla.

Da går du iland på Edøy som er anløpsstedet på Smøla. Her vil du få øye påsom er over 800 år gammel. Hvert år før Olsok settes det opp ett historisk spill på gardstunet like ved Kirken, ved navnDer vi får treffe folket på Edøygarden i tiden før Edøy kirke ble bygd. Vi får se deres daglige gange i godt og vondt. Fra spillet begynner til det er slutt går det faktisk 7, år men jeg kan love deg det at du merker ikke at årene går.

Etter Edøya kommer du til Kuli hvor du kan se kopi avRunestein fra da kristendommen ble innført og navnet NOREG er brukt for første gang (orginalsteinen står på universitetsmuseet i Trondheim). På Kuli kan du også vandre blandt fortidsminefelt og graver.

Når du forlater Kuli kommer du til fastlands Smøla hvor viktigste næring er jordbruk og fiske.

I 1930-årene ble det anlagt dyrkbare felter inne på myrområdene. Frostaheia som er landskjent for gulrot og kålrot, med hovedvekt på melk- og kjøttproduksjon, består av ca. 40 gårdsbruk. Hopen er tilholdsstedet for kommuneadministrasjonen og forretningssenteret, på Hopen finner du også bank med minibank(tro det eller ei). Smølas bakeri ligger også her. Ca. 600-700 meter unna forretningssenteret finner du Hopen kirke med minne bauta over omkomne fiskere (bl.a. etter Titran-ulykken).

Fra Hopen går det en 8 km. lang vei til Veidholmen, som fortsatt er et levende fiskevær med ca. 500 fastboende. I gamle dager var alle husstander forpliktet til og ta inn andre fiskere fra distriktet under sesongene. Plikten til "lossement" ble gjort opp med fisk. Smøla museum disponerer 14 hus, bland dem fiskehandlerstanden Sanden på Veidholmen med hovedbygg fra 1700-tallet, sjøbrygge, naust, fjøs og stabbur. Eiendommen på Jøa representerer fiskerbondekulturen. En samling av båter og enkeltgjenstander finner du i den gamle prestegarden på Rosvoll.

Vil du vite mer om Smøla nå så får du ta deg en tur ut hit, jeg kan love deg det at er værgudene på vår side så kan det være meget fin her ute i havgapet.

Ønsker du mer info om Smøla kan du besøke Smøla kommunes hjemmeside.

Fru Guri av Edøy

Utespillet er et resultat av stor innsats fra utallige enkeltpersoner, samtidig med at profesjonelle og amatører utfyller hverandre i et fruktbart samarbeid. Dette gjør et mektig inntrykk, og virker utrolig ekte med sine skildringer av de som levde på Edøygarden for omkring 800 år siden. Et sterkt og holbart budskap som gjør oss stolte over forfedrene våre, og gir historien sammenheng og mening.

SPELET OM FRU GURI AV EDØY

- Det er tidleg morgon på Edøygarden, Fru Guri helsar dagen etter gammel skikk ved å bøye seg mot aust og be om godt år, signing og fred
- Ho tek til å verte sliten og trøytt no, Guri. Mange tunge år i saknad og slit - og sorg. Men og gode stunder, som i dag.
- Det er festdag på Edøygarden, Sverre, son til Guri, kjem over fjorden med den nye kona si, Ingeborg frå Soleim.
- Enkjemann på femte året, etter at ho døydde, som var mor åt dei to små, Sigvart og Gjertrud.
- Fru Guri hadde vore mor for borna, især Gjertrud, som ikkje kunne hugse anna mor, lita som ho var. Sigvart fylgde helst far sin.
- Guri sukkar over minnet. Det var tungt. Ingen tala om det!
- Så kjem bodet: No kjem følget frå Tustna! Alle spring til støa. Nei, ikkje alle. Gjertrud lita, knapt sju år, kjem sint og redd springande over tunet. Kveser til bestemora at Ingeborg aldri skal komma dit til garden.
- Guri tek barnet i fang, godtalar og trøystar, lenge. Lovar ta ho med til Kuli, barndomsheimen til Guri for å sjå på den gamleover Ulv. Dra til Nidaros for å be ved skrinet til Heilage Olav.
- Så kjem brurafølgjet med lått og leven. Gjertrud roar seg, med agget mot Ingeborg sit i lenge.
- Ved festbordet er dei samla de fleste i slekta: Tore frå Kuli, med fostersonen Hallvard, Håkon frå Soleim, Skalden Solve og Ivar bonde frå Kyrhaug med den vakre dottera, Inga.
- Slik møttest dei unge, Hallvard og Gjertrud, Sigvart og Inga første gongen. Dei leika ilag, og venskapen veks mellom dei.
- Dei vaksne talar om kyrkjebygging. Ei kyrkje skal reisast på Edøyvollen. Av STEIN! Ho skal stå nokre år! Guri er myndig og krev i det høve samhald, ro og fred mellom frendar.
- Så tek kvardagen til på nytt. Guri ser dei unge vekse opp. Ho veit at ho er den som må gi Gudstru og tradisjonar vidare - og kunnskap om farne tider til dei nye slektene. Ho veit at skal dei unge få ei god framtid, må dei ha feste i fortida.
- Livet og lagnaden er knytta til runesteinen frå Kuli - den korsmerka steinen med namnet Norvegr, og tidfestar til tida da kristendommen hadde vore tolv vintrar i landet. Ingen visste betre om farne dagar inn Guri. Med unntak av ein, Solve Skald.
- Livet på Edøygarden skiftar mellom sorg og glede, medgang og motbør. Guri kjenner sorg over at kyrkjebygginga har splitta frender, og gammal hat som kjem til overflata. Stahet, stolthet og egenvilje kjempar omt varm og heilskapt Gudstru.
- Ho ser og høyrer, hjara blør for dei som lengtar og lir.

- Da unge Gjertrud mister barnet sitt for eiga hand og spring på sjøen, kjem dem gamle lagnaden att. Slik gjorde mora og. Eit under gjer at Gjertrud overlever. Guri bryt saman. Alt kunne Vårherre ta, men ikkje røre Gjertrud.
- Guri kjempar for liv og gudstru i svarte natta. Så kjem Ingeborg. Ho som aldri fikk vere mor og husmor på garden. No tek ho børene av Guri. Ho veks på det. Slik kunne ho berga Gjertrud og. "Husbond, her rår krefter vi ikkje kjenner og som vi ikkje må stå imot" seier ho. Og Sverre bøyer av og gir dotter si til gifte for Hallvard.
- Tore av Kuli, som æresskjelte og fornærma biskopen, og nær vart lyst i bann saman med garden, rekkjer handa til forsoning, og dreg på bodsferd til Nidaros.
- Olsokdagen 1190 blir Edøykyrkja vigsla. Det er festdag på Edøya. Men Guri er ikkje med til gudshuset. Da klokkene tinger høgtida over Edøygarden, ser Guri tunet for siste gong. Ho løfter hendene til signing. Så sig ho ned på vollen. I døden ser ho den korsmerka steinen.
- Men Ingedorg tek ei sorgfull, gråtande ungjente inntil seg. "Kjem du no, Gjertrud?" spør ho stilt.
- "Mor, no kjem eg" seier Gjertrud.


Edøy Gamle Kirke

Edøy gamle kirke er ei av de to eldste steinkirkene på Nordmøre, trolig fra ca. 1190. Mest sannsynlig ble kirka oppført som privat huskapell for kongens ombudsmann på Edøya, og var noe mindre enn den er idag. Etter alt å dømme var det som idag er koret, den opprinnelige kirka. Seinere ble den fremre delen av kirka byget til. I et skriv fra 1695 står det at kirka er blitt forlengt med 7 alen. Slik fikk den sin nåværende form.

Den 14. januar 1887 slo lynet ned i kirka slik at den brant ned til grunnen. Altertavla, to lysestaker, en krakk og en disk ble berget. Altertavla ble ført til Nordmøre Museum i Kristiansund, der den ble ødelagt under bombinga av byen i april 1940.

Fram til 1946 lå kirka i ruiner. Under 2. Verdenskrig benyttet tyskerene ruinene som lager for ammunisjon og annet materiale. Da kirka ble gjenreist, var det umulig å få ned bunkeren under koret, og denne ble derfor brukt som kirkegolv. I dag er denne en av de få bunnkersene som er freda i Norge. Like etter krigen begynte restaureringsarbeidet,og i 1950 ble kirka innviet. Restaureringsarbeidet ble gjort mulig etter en støre pengegave fra Eilert Hagerup i Trondheim. Han gav også kirkeklokkene, som er stemt i E og G etter hans foreldre Eilert og Guri.

Kirka ble oppusset på nytt til 800 års jubileet i 1990. Til jubileet ble det også innkjøpt nytt orgel.

Kulisteinen

I stykketknytter forfatteren, Peggy Kruse handlingen opp mot to historiske minnesmerker på Smøla: Edøy gamle kirke og kulisteinen. Det er ikke tilfeldig. Begge har grunnleggende betydning for vår historiske identitet. Kulisteinen er ett av de eldste bevarte minnesmerker over innføringen av kristendommen i Norge, og er den eneste bevarte runesteinen på Nordmøre. Innskrifta vitner om at steinen er reist i ei brytningstid mellom hedenskap og kristendom: "Tore og Hallvard reiste denne steinen etter Ulv.... tolv vintrar hadde kristendommen vore i Noreg".

Her møter vi ordet "Noreg", eller "Nuriki", som det stod på steinen, brukt for første gang innenlands. Fram til 1913 stod Kulisteinen på garden Kuli på Kuløya. Da ble den ført til Vitenskapsmuseet i Trondheim, der den står idag.

I 1984 ble det utgravd et veganlegg over ei myr i nærheten av steine. Dette anlegget er datert til høsten 1034, og det er ikke usannsynlig at kulisteinen er blitt reist i samme tidsperiode. Kristninga det blir henvist til, kan da være Mostertinget i begynnelsen av 1020-åra.

Rundt om på Kuløya ligger det mange minner fra forskjellige avsnitt av forhistorisk tid. De mest markerte er gravminner, flesteparten fra Jernalderen (500 f.kr. - 1050 e.kr.), men vi finner også gravminner fra ca. 1850 f.kr. De mange oldtidsfunna gjør at vi temmelig sikkert kan datere garden tilbake til eldre Jernalder. Kuligarden var sannsynligvis er lokalt høvdingsæte, og kom trolig i kongens eie i de urolige hundreåra under rikssamlinga.

Fornminnet på Kuløya ligger i et av de best bevarte kulturlandskapene i Midt-Norge. Grunneier Tore Kuløy har lagt ned et stort arbeid for å sikre dette anlegget mot inngrep som kunne ødelegge det for all ettertid.

Kontakt meg
Kommer snart.........